Vi hjelper deg med en verdig avskjed

Hvem er ansvarlig for gravferden?

Hvis avdøde har underskrevet en erklæring om hvem den ønsker skal være ansvarlig for gravferden så vil dette ha første prioritet. Hvis ikke, gjelder denne rekkefølgen for etterlatte over 18 år.

Ved uenighet om hvem som skal være ansvarlig for gravferden, avgjøres det av kommunen.

Begravelse eller kremasjon

Hvis den avdøde ikke har spesifisert om de ønsker kistebegravelse eller kremasjon, må de pårørende velge dette.

Ved kistebegravelse bæres kisten ut og følges til graven, hvor den blir senket ned med tau eller senkeapparat. Hvis kisten senkes ned med tau, er det ofte de som bærer kisten som gjør dette.  Man trenger vanligvis 6 personer for å bære kisten. Dette gjøres vanligvis av familie eller nære venner. Det er tyngst å bære bak.

Ved kremasjon bæres kisten enten ut til en bil, eller senkes ned inne i kirken etter bisettelsen. Kisten fraktes til krematoriet hvor kremasjonen blir gjennomført, og asken settes i en urne. Urnen settes på et senere tidspunkt ned på et valgt gravsted, enten på et gravsted som finnes fra før, eller et nytt urnegravsted.

Seremoni

Dere kan velge om dere ønsker å holde en åpen seremoni, eller en seremoni i stillhet. De aller fleste gravferder er åpne for alle, da vil alle som har hatt en relasjon til avdøde ha mulighet til å vise sin medfølelse og ta farvel, uavhengig om de kjenner de pårørende eller ikke. Ved seremoni i stillhet vil kun inviterte være til stede og seremonien annonseres ofte etter gravferden har funnet sted.

Minneord

Noen ønsker å holde minnetalen selv for å personlig uttrykke sine tanker og minner om den avdøde. Andre foretrekker at prest eller forretter gjør det på vegne av familien. Uansett valg, vil seremonileder være tilgjengelig for å gi veiledning og støtte, slik at talen blir en verdig del av gravferden.

Digitale spor

Når noen går bort, er det viktig å ta hånd om den avdødes digitale spor. Bellis Gravferdsbyrå hjelper deg med veiledning, men pårørende må selv ta initiativ til å kontakte sosiale medier, e-postleverandører og andre digitale plattformer for å få slettet kontoer og profiler.

Blomsterhilsener

Det varierer fra sted til sted om blomsterhilsener blir lest opp under seremonien. Noen steder gjøres dette automatisk, mens andre steder blir det ikke praktisert. Hver enkelt kommune eller sokn setter sine egne regler for dette.

Hvis du ønsker å personlig legge ned en blomsterhilsen og si noen ord under seremonien, må dette avtales på forhånd. Gi tydelig beskjed når du bestiller blomster gjennom blomsterbutikken eller minnesiden. Du kan også kontakte Bellis Gravferdsbyrå før seremonien for å gjøre en avtale.

Fri grav

Alle har rett til én ny fri grav som det ikke skal betales for i den kommunen man var bosatt i. Dersom man ønsker å holde av en kistegrav til ektefelle eller andre i tilknytning til nytt gravsted, må man betale festeavgift for den graven man holder av.

Fester er personen som står ansvarlig for gravstedet. Den har rett og plikt til å vedlikeholde gravstedet, og må samtykke dersom graven skal brukes igjen.

Urner får som regel alltid plass til på et enkelt gravsted eller urnegravsted. Velger man å benytte et gravsted som finnes fra før, gjelder gravstedets opprinnelige festetid og festeavgift.

Anonymt gravsted og minnelund

En anonym grav, er en grav som ikke har feste, og der ingen står ansvarlig. Gravens plassering er kun kjent for gravferdsmyndighetene, og ingen kan kreve gravminne montert på anonym grav.

En navnet minnelund en grav som står i et felt med felles minnesmerke. Her er det anledning til å sette opp navn og årstall for fødsel og død på den gravlagte. Her står gravplassforvaltningen ansvarlig for felles beplantning, mens de etterlatte kan sette fra seg blomster og lys. Det er som regel også anledning til å feste en dobbel urnegrav til ektefelle.

Askespredning

Askespredning er kun tillatt etter godkjent søknad fra statsforvalteren. Tillatelsen kan gis hvis søknaden sendes av en person over 15 år, både før og etter vedkommendes død.

Askespredning skal skje «utenfor allfarvei» på hav, fjord, skog og fjell, og gjennomføres som regel av pårørende selv. Det kan ikke kreves kirkelig medvirkning, og man kan ikke både ha et gravsted og utføre askespredning.

Urnenedsettelse

Når det er avgjort hvor urnen skal settes ned, skjer nedsettelse av urnen i samarbeid med kirkekontoret. Det er vanligvis kun kirketjener som møter sammen med familien (hvis de ønsker å være til stede). Urnen må settes ned innen 6 måneder etter dødsfallet.

Gravstein og gravminne

Man er ikke pliktig til å sette gravstein eller annet minne på graven, men erfaringsmessig ønsker nesten alle å gjøre dette. Hvis den avdøde skal i familiegrav, graveres navnet vanligvis inn på det gamle gravmonumentet.

De fleste steder gjelder spesielle bestemmelser for gravminnets størrelse og utforming, og vi informerer gjerne om dette og om de praktiske sidene ved inngravering og valg av ny stein. Vi setter ofte opp et midlertidig kors eller annet merke på graven frem til man finner den riktige løsningen for det permanente gravminnet.